Fremtidens byggselskap: AI kan løse byggebransjens produktivitetskrise — men teknologien alene er ikke nok

En bransje under press

Moderator og Buildright-sjef Lars Gaustad åpnet med et alvorlig bakteppe. Norsk byggebransje opplever sin lengste nedtur siden målingene startet. Boligsalget er historisk svakt, byggekostnadene har økt dramatisk gjennom det siste tiåret, og en betydelig andel av alle konkurser i Norge skjer nå i bygg- og anleggsnæringen.

Samtidig pekte han på et paradoks: mens resten av fastlandsøkonomien har hatt betydelig produktivitetsvekst de siste tiårene, har byggebransjen i beste fall stått stille. Tall presentert på arrangementet viser at produktiviteten i norsk bygg- og anleggsvirksomhet har falt siden år 2000, mens andre næringer har blitt langt mer effektive.

Det skjer til tross for omfattende digitalisering. Bransjen har innført BIM, VDC, samhandlingskontrakter, digitale kvalitetssystemer og en lang rekke spesialiserte programvareverktøy. Likevel har gevinstene uteblitt.

– Vi har digitalisert, men vi har egentlig ikke blitt digitale, sa Gaustad.

Problemet er ikke mangel på teknologi, men at systemene fortsatt fungerer som separate øyer uten sømløs dataflyt mellom aktørene.

Hvorfor AI er noe annet enn forrige digitaliseringsbølge

Tidligere McKinsey-partner Erlend Spets ga et internasjonalt perspektiv. Gjennom flere år har han jobbet med transformasjon av bygge- og eiendomsselskaper i Europa, Midtøsten og Asia, og han mener kunstig intelligens representerer noe fundamentalt annerledes enn tidligere digitaliseringsbølger.

Byggebransjen kjennetegnes av forhold som gjør AI spesielt relevant:

• Store mengder ustrukturert dokumentasjon
• Tusenvis av beslutninger i hvert prosjekt
• Høy kompleksitet
• Omfattende regulatoriske krav
• Manglende læring mellom prosjekter

Historisk har mye av denne kunnskapen vært låst i hodene til erfarne prosjektledere, rådgivere og fagarbeidere.

– Med AI kan man dokumentere kontekst på en helt ny måte og få til læringssykluser som tidligere har vært svært vanskelig å etablere, sa Spets.

Han viste til analyser som peker på at store deler av arbeidsoppgavene innen arkitektur og rådgivende ingeniørvirksomhet potensielt kan automatiseres eller utføres av AI-agenter. Samtidig understreket han at automatisering ikke nødvendigvis betyr at mennesker forsvinner. Den største gevinsten ligger ofte i at medarbeidere kan ta bedre beslutninger raskere, basert på mer informasjon enn før.

Norden har et forsprang

Selv om utviklingen går raskt globalt, mener Spets at de nordiske landene har et bedre utgangspunkt enn mange andre markeder. Årsakene er blant annet høy digital modenhet, utbredt bruk av BIM, omfattende offentlige datakilder, sterke teknologimiljøer og en tradisjon for samarbeid mellom aktørene.

Han nevnte norske innovasjonssuksesser som Spacemaker og Consigli som eksempler på hvordan teknologi utviklet i Norge allerede har fått internasjonal betydning.

Likevel advarte han mot å tro at AI alene løser utfordringene.

– AI må kombineres med nye måter å drive virksomhetene på. Man må endre arbeidsflyter, insentiver og forretningsmodeller, sa han.

OBOS: fra eksperimentering til konkrete gevinster

Christopher Røtnes, ansvarlig for IT og kunstig intelligens i OBOS, ga et innblikk i hvordan et av Norges største bolig- og eiendomsselskaper jobber med AI i praksis. OBOS har investert tungt i opplæring og utrulling av verktøy som Microsoft Copilot og Claude.

Erfaringene viser at teknologi alene ikke er nok.

– Det holder ikke bare å gi folk verktøyene. Du må følge opp med opplæring, sa Røtnes.

Han fortalte at enkelte ansatte fortsatt knapt har tatt i bruk AI-verktøyene de har fått tilgang til, mens andre utvikler løsninger som sparer hundrevis av arbeidstimer hvert år. Den mest spennende innovasjonen skjer ofte ute i forretningen, der ansatte med detaljkunnskap bygger egne løsninger på konkrete utfordringer. Det gir store muligheter, men skaper også nye utfordringer knyttet til datasikkerhet, styring og kontroll.

«Mitt Bygg»: AI som beslutningsstøtte for borettslag

Det tydeligste eksempelet fra OBOS var satsingen på tjenesten «Mitt Bygg», som skal hjelpe borettslag og sameier med å planlegge vedlikehold og investeringer basert på faktiske data.

I stedet for at styremedlemmer bruker år på å diskutere behovet for nye garasjer, tak, varmeanlegg eller heiser, samler løsningen inn og analyserer store mengder informasjon: energidata, varmetapsmålinger, droneinspeksjoner, kartdata, grunnforhold og finansieringsalternativer. Informasjonen presenteres som konkrete beslutningsgrunnlag.

– Den kognitive kapasiteten kan nå masseproduseres på en helt annen måte enn tidligere, sa Røtnes.

Det største hinderet er organisasjonen, ikke teknologien

Arrangementets mest interessante spørsmål kom fra en AI-utvikler i salen. Han beskrev hvordan teknologien ofte fungerer godt i pilotprosjekter, men at løsningene likevel ikke tas i bruk i organisasjonen.

Både Røtnes og Spets kjente seg igjen. Teknologien er ikke lenger den viktigste begrensningen. Utfordringen ligger i kultur, endringsledelse, opplæring, insentiver og prioritering av tid.

Mange ansatte er fullt opptatt med daglige oppgaver og har begrenset kapasitet til å utforske nye arbeidsformer. Derfor må virksomhetene aktivt sette av tid og ressurser til læring og eksperimentering.

– Du skal ikke bli straffet for å sikre jobben din mens andre eksperimenterer med KI, sa Røtnes.

Fremtidens byggselskap blir et lærende selskap

Gjennom hele diskusjonen tegnet det seg et tydelig bilde av fremtidens byggselskap. Det handler ikke først og fremst om roboter på byggeplassen eller fullautomatiserte prosjekter. Det handler om virksomheter som klarer å samle og strukturere kunnskap, lære på tvers av prosjekter, ta bedre beslutninger tidligere, automatisere rutineoppgaver, bruke data som konkurransefortrinn — og kombinere menneskelig erfaring med kunstig intelligens.

Teknologien er allerede tilgjengelig. Spørsmålet er ikke om AI vil påvirke byggebransjen; det gjør den allerede. Det avgjørende spørsmålet er hvilke virksomheter som klarer å omsette teknologien til nye arbeidsformer, bedre beslutninger og høyere produktivitet.

Skal bransjen løse både boligkrise, kostnadsvekst og produktivitetsutfordringer, kan nettopp dette bli forskjellen mellom morgendagens vinnere og tapere.