Hvordan lykkes man i en næringsklynge?

Torger Reve er professor emeritus i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI, og en verdensledende autoritet innenfor klyngeteori. Vi har bedt han dele noen tanker om hvordan næringsklynger lykkes, og hvordan medlemmene våre kan få mest mulig ut av klyngedeltakelsen.

Hvordan definerer du en næringsklynge?

En næringsklynge er en konsentrasjon av bedrifter og kunnskapsvirksomheter fra hele verdikjeden i en næring, som samhandler og innoverer gjennom kompetansedeling og samarbeid. Det mest kjente eksempelet internasjonalt er vel Silicon Valley, men næringsklynger er et fenomen som kan spores helt tilbake til de gamle markedene i Midtøsten.

Det mest kjente eksempelet på norske klynger historisk sett er Bergen. Helt siden middelalderen har Bergen fungert som en næringsklynge for fiskerinæringen og eksport av fisk. Over tid har klyngen flyttet på seg fra Bryggen til Marineholmen, som i dag er verdens fremste klynge for oppdrett og havbaserte næringer.

Kan du si noe mer om samspillet i en klynge?

Man kan si at klynger består av fem grupperinger: Oppstartsbedrifter, myndigheter, industribedrifter, forskningsmiljøer og investormiljøer. De små utvikler nye løsninger, og de store ruller løsningene ut i markedet. Hele verdikjeden bør være representert i en klynge. Når hele verdikjeden samarbeider, får vi en effektiv klynge som bidrar til styrket konkurransekraft for hver enkelt virksomhet.

Hva kjennetegner de beste næringsklyngene?

De beste næringsklyngene er kunnskapsmaskiner. De kjennetegnes av både sterk rivalisering og nært samarbeid. Kunnskap deles og spres, og tas i bruk i av andre, blant annet gjennom at folk bytter jobb innenfor det samme økosystemet. Bedriftene blir bedre av å samhandle med andre som er gode, og slik skapes fremragende industrielle miljøer, på samme måte som i toppidrett.

De beste næringsklyngene er dyktige på å tiltrekke seg de fremste talentene. Også har de en fin balanse mellom ankerbedriftene og de mindre aktørene. I Norge har vi sterke klynger innenfor offshore, maritime næringer og sjømat. De fremste klyngene blir internasjonale superklynger, eller såkalte Global Knowledge Hubs som Boston og Silicon Valley, der talent og kapital strømmer til fra hele verden.

Hva kreves av hver enkelt virksomhet for å lykkes?

Det viktigste er å erkjenne at konkurransekraften ikke bare kommer innenfra, men fra omgivelsene rundt deg. Du må bygge relasjoner med omgivelsene, og sørge for at verdiskapingen avleires i gode leverandører og krevende kunder. Dette er en læringsprosess, og med mindre man kommer fra Sunnmøre kreves det et betydelig endringsløft for å lykkes. Ikke minst for de store aktørene, som må investere i miljøet rundt seg på en helt annen måte enn før. Det kan være nyttig å huske på at de du har rundt deg er de du skal rekruttere, samt leverandørene og kundene dine.

Hvilke råd vil du gi til Construction City?

Byggenæringen har fulgt det samme sporet litt for lenge, og jeg tror det er mye å hente gjennom å hente kunnskap og erfaring fra andre bransjer og kunnskapsområder. Digitalisering er kanskje det fremste eksemplet. Se på Tesla, for eksempel. De utviklet ikke virksomheten i Stuttgart, Detroit eller Nagano hvor de største bilfabrikkene ligger. De bygde seg opp i Silicon Valley hvor de var best på digitalisering. Kanskje dere må bryte litt med det mentale bildet, og ta inn folk med en helt annen bakgrunn? Videre blir det viktig å ha et enda tettere samarbeid mellom akademia og bedriftene, sånn at akademia driver næringsrettet forskning og utdanner talenter gjennom fremtidsrettede og relevante programmer.