• News

3D-print: Nå skal vinnerkonseptene videreutvikles

SafeRock, Snøhetta og finske Hyperion Robotics stakk av med seieren i 3D-printkonkurransen. Nå skal trioen gi byggenæringen betydelige klimagevinster.

Published 01. October 2021
Saferock

Espen Lea fra SafeRock og Fernando de los Rios fra Hyperion Robotics mottok pris fra SINTEF og OBOS for sine pelehoder produsert ved hjelp av 3D-print.

Både vinnerkonseptet kalt Radix, og Triform som tok andreplassen, mottar økonomisk støtte fra OBOS og konsulentbistand fra SINTEF. Premien skal brukes til å videreutvikle og realisere konseptene. Kanskje kan det komme noe som er klart for markedet allerede neste år.

Vinnerbidraget Radix består av en unik type pelehoder som vil kunne stå for store besparelser når det gjelder klimautslipp. Ifølge juryen er dette et stort, ikke utnyttet potensial i byggebransjen, hvor nettopp 3D-printing har sin styrke. Espen Lea, administrerende direktør hos Saferock, er en av dem som står bak Radix. Til Teknisk Ukeblad sier han:

– Nå skal vi bruke de 50 timene fra Sintef som er premien, til å videreutvikle konseptet. Så skal vi føre opp et pilotprosjekt før vi kontakter noen som ønsker å ta det i bruk.

Om Radix (SafeRock, Snøhetta og Hyperion Robotics) sier juryen:

- Vinnerkonseptet bruker topologioptimalisering, en metode for å redusere unødvendig masse og dermed både vekt og ikke minst materiale. Metoden er godt kjent for optimalisering av mindre produkter som for eksempel braketter og sykler. Juryen ser at det her er et stort, ikke utnyttet potensiale innenfor byggebransjen, hvor nettopp 3D-printing har sin styrke. I forslaget er besparelsen anslått til hele 70 prosent, noe som vil kunne redusere fotavtrykket signifikant. I tillegg benyttes et materiale som også kan minske fotavtrykket ytterligere innenfor en bransje hvor dette i høyeste grad er en stor utfordring. Siden løsningen skal stå stort sett under jorden vil det heller ikke være behov for dyr etterbehandling av estetiske hensyn. Bidragsyteren har etablert et interessant konsortium med kompetanse innen feltet. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Gottlieb Paludan Architects tok andreplassen


Triform som tok andreplassen, beskrives som et kjent konsept med printing av forskalinger, men som nå er tatt et langt steg videre. Det er Gottlieb Paludan Architects Norge AS som star bak bidraget. Juryen er imponert, og skriver i sin begrunnelse at konseptet tar printing av forskalinger et langt steg videre. De doble forskalingene med mulighet for både isolasjonsmateriale og eventuelt betong separat, synes særlig tilpasset til norske forhold, med interessante muligheter for skalering. Løsningen viser også et potensial for økt styrke grunnet utformingen av selve materialet, PUR, gjennom dysen.

Ustilte modeller


Det var en rekke interessante og gode bidrag til konkurransen, og juryen har ikke hatt en enkel jobb. Et utvalgt av 3D-modellene ble stilt ut på OBOS Living Lab under Oslo innovation week.

Hanzo av Dyvik Design

Hanzo er en resirkulerende 3D-printer og maskineringssenter som kan lage 90 prosent av sine egne deler. Maskinen kommer til å produsere Hanzo-block, et parametrisk fasadeelement for effektiv isolering av eksisterende bygningsmasse og nybygg. Hanzo kommer til å korte ned byggeperioden ved smart bruk av 3D-scanning, digital prosjektering og klusterproduksjon av elementene. Sammen vil de gjøre det raskere og mer kostnadseffektivt å forlenge levetiden og energieffektiviteten til eksisterende bygningsmasser.

SLIDEDRAIN Model K av SLIDEDRAIN

SLIDEDRAIN Model K er et gulvsluk i resirkulert plast, som tilrettelegger for en enkel, rask og sikker installasjon. Dagens gulvsluk krever mye individuell tilpasning, noe som både er tidkrevende og åpner opp for menneskelige feil. SLIDEDRAIN har, sammen med erfarne håndverkere, entreprenører og salgspersonell hos grossister, utviklet og testet utallige prototyper for å avdekke hvilken løsning som best tilrettelegger for en optimal installasjon. En slik eksperimentell og agil utviklingsprosess er muliggjort ved at man har benyttet 3D-printing som verktøy for å lage funksjonelle prototyper. Som resultat er det nå utviklet et gulvsluk som vesentlig forenkler hele installasjonsprosessen.

«The snake and mouse» av Universitetet i Oslo

«The snake and mouse» er et utgravningssystem konseptualisert for å miniatyrisere prinsippene for tunnelgruvedrift, med den hensikt å eliminere veiarbeid ved installasjon av underjordiske kanaler for kabler og vannlevering. Løsningen vil bruke 3D-printteknologi for tetting av tunneler og implementering av kabelhåndtering.

Portabel 3D printer av OsloMet

Eksisterende 3D-printere er stasjonære og krever en ordentlig rigg og oppsett (søyler, byggestrøm og maskineri). Idéen her er å lage en portabel 3D-printer, som er portable, klimagassfrie og som kan beveges i høyden. Portabel 3D-printer kan plasseres i allerede eksisterende bygg, i anlegg og tuneller. Dette er en leddet robot som plasseres på en sakselift eller et fremkomstmiddel for å printe basert på BIM/GIS – data. Portabel 3D-printer forbedrer dagens byggeprosesser knyttet til for eksempel betongarbeid, ved at den utfører arbeidet raskere, minsker svinn og kapp, og dokumenterer utført arbeid i modell. 3D-printeren trenger ingen store arealer for å sette i gang arbeidet og vil kunne printe hele døgnet, noe som i seg selv vil gi et konkurransefortrinn.

HB3 (Home Builder 3000) av Olsen Innovation

HB3 drar samlebåndets fordeler inn på byggeplassen. En forhåndsprogrammert kode gir perfekte estimater på når tilførsel av nytt byggemateriale er nødvendig. HB3 er ikke begrenset til kun ett printmateriale, men kan håndtere stål, forskalingsmateriale, sement og isolasjon. Det er knyttet et stort potensial til å eksempelvis støpe bærende konstruksjoner enkelt på stedet. Ved bruk av HB3 til forskaling og produksjon av bærende konstruksjoner er det mulig å oppnå betydelige materialbesparelser og øke arealutnyttelsen. Dette fordi 3D-printing drar nytte en fordel få andre produksjonsmetoder har; nemlig bruken av hule, innvendige strukturer. Denne naturlige optimaliseringen finner man igjen i menneskebein. Her er materiale i det ytre tverrsnittet ivaretatt, men den innvendige strukturen er luftig og porøs og har lav densitet. En slik konstruksjon har et overlegent styrke-til-vekt forhold og er dominerende i flyindustrien. Mindre vekt og forbruk sparer miljøet og reduserer utslipp. Luft er et undervurdert element i styrkebærende konstruksjon.