Kronikk: Bygg en bedre klimafremtid

Det er full aktivitet på norske byggeplasser. Bygg- og anleggsbransjens 235 000 ansatte og 57 000 bedrifter bygger infrastrukturen og byggene vi alle trenger. Like fullt etterlater bransjen et gedigent klimaavtrykk som vi selv har et ansvar for å krympe.

Utslippene av klimagasser økte i fjor. Den globale bygg- og anleggsbransjen kalles ofte 40-prosent-næringen, fordi den står bak denne andelen av avfall og klimagassutslipp, energi- og materialforbruk.

Like ille er det ikke i Norge. BNL anslår at opptil 15 prosent av de norske klimagassutslippene er knyttet til verdikjeden bygg og anlegg. Dette representerer like fullt store mengder energi og råmaterialer. For å oppnå nødvendige kutt trengs en radikalt bedret innovasjonstakt og skalerbare løsninger.

Fra tradisjon til innovasjon

Vår bransje kritiseres gjerne for å være konservativ, lite innovativ og for dårlig produktivitetsutvikling i forhold til andre bransjer. McKinsey har anslått at om bygg- og anleggsbransjen bare tar igjen produktivitetsveksten som andre bransjer har opplev de siste tjue årene, så ville det tilsvare omtrent 2 prosent av den globale økonomien.

Parallelt med økte klimakrav og større bevissthet har vi også fått nye verktøy. Blant annet har det i Norge vokst frem et miljø med fremadstormende proptech-selskaper som tester og piloterer ulike løsninger. Fortsatt gjenstår det å skalere mage av disse produktene til stor skala.

Ny teknologi fører til at det blir stadig mindre blåkopier og tegneark på norske byggeplasser. Skybaserte systemer fungerer nå raskt nok til at byggeleder og rørlegger begge kan forholde seg til samme elektroniske tegninger som oppdateres i sanntid både fra PCen på kontoret og på telefonappen til rørleggeren på byggeplassen.

Slik BIM-teknologi (Building Information Modelling) vil gi oss store muligheter til å hente ut effektiviseringsgevinster i byggeprosjekter.

Innovasjonstakten må opp

Forskningsrådet har trappet opp innsatsen. I 2018 var deres totale FoU-innvesteringer til forskning og utvikling i bransjen vår omlag 2 milliarder kroner. Flere institusjoner har engasjert seg på tvers i bransjen. Men skal bransjen klare å redusere klimaavtrykket samtidig som vi øker produktiviteten, må innovasjonstakten økes radikalt. Det trengs langt mer forskning og kunnskap på tvers av disipliner.

Behovet for endring begynner å bli tydelig for mange virksomheter i byggenæringen. Samtidig opplever mange at det er vanskelig å vite hvor de skal begynne. Et vellykket byggeprosjekt har tradisjonelt handlet om å ta minst mulig risiko og ha størst mulig kontroll på kontrakt og økonomi. Dette er stikk i strid med hva en innovasjonskultur trenger for å modne frem de nye løsningene.

Bransjens flinkeste og modigste starter med ønsket om endring. De søker sammen med likesinnede som kan være med å ta en risiko man kanskje ikke våger å ta alene.

Norskutviklede løsninger og produkter kan gi arbeidsplasser, mer eksport og, aller viktigst, bidra til å løse historiens største menneskeskapte utfordring. Med norsk tillitskultur, digital infrastruktur i verdensklasse og oversiktlige bransjeforhold bunn ligger forholdene til rette for at vårt største problem også kan være vår største mulighet.