Hvordan bør overvannsløsninger driftes og vedlikeholdes?

- Overvannsproblemer kommer som en kombinasjon av to faktorer. For det første har vi klimaendringene, og for det andre har vi urbanisering, sier daglig leder i Storm Aqua, Per Møller-Pedersen.

Som følge av klimaendringer og mer uforutsigbare nedbørsmengder, har fokuset på innovasjon innenfor overvannshåndtering økt. Når nye løsninger utvikles, vil også behovet for nye driftsrutiner følge. Og som en kontrast til utviklingen av de nye overvannssystemene, har det vært lite innovasjon og kunnskapsutvikling knyttet til driftsfasen. Dette skal klyngeprosjekt gjøre noe med.

Storm Aqua en av fem klyngeorganisasjoner som skal drive klyngeprosjektet. I samarbeid med Multiconsult, OBOS, Aspelin Ramm og SINTEF, ønsker de å se på muligheter og utfordringer knyttet til FDV av overvannsløsninger over tid.

- Vi jobber med overvannssystemer til daglig, og ser at det er behov for mer kunnskap om hvordan systemene skal driftes og vedlikeholdes. I forprosjektet søker vi en forståelse av hvordan de moderne overvannsløsningene kommer til å fungere 50 år inn i fremtiden, sier Møller-Pedersen.

Regnbed, grønne tak og permeable dekker, som slipper vann ned til grunnen, er eksempler på nye løsninger for overvannshåndtering. Felles for mange av de nye løsningene er at de virker på overflaten ved å infiltrere og forsinke nedbørsmengder.

- Tidligere har håndteringen av overvann ligget i tekniske systemer under bakken. Disse løsningene har man brukt i mange år. De nye systemene fungerer godt, men når de omfatter vann på overflaten og vegetasjon og i tillegg er utsatt for belastninger fra et ytre klima, så må man vedlikeholde systemene på en annen måte, forklarer Møller-Pedersen

Det er altså behov for mer kunnskap om hvordan de nye overvannsløsningene vil fungere over tid, og om hvordan de skal driftes og vedlikeholdes. Dersom man ikke klarer å drifte de nye systemene på en god måte, vil de ikke redusere risiko for skader ved økte overvannsmengder.

- Vi er opptatt av at bransjen utvikler en felles problemforståelse, og tror at forprosjektet kan gi nettopp dette, sier Per Møller-Pedersen.

Klyngens medlemmer inviteres til samarbeid

Møller-Pedersen mener det er avgjørende at man forstår hvordan de ulike løsningene virker sammen som et system.

- For eksempel kan et regnbed i et prosjekt virke sammen med et dreneringssystem i et annet. Man må forstå hvordan de ulike løsningene virker sammen som et system. Både det eksisterende systemet og det nye, forklarer han.

Vann finner alltid en vei, og dersom ulike prosjekter ikke planlegger for at overvannsystemene skal virke sammen, vil vannet kunne renne til uønskede steder. Dersom bransjen utvikler allment aksepterte metoder for drift og vedlikehold av overvannsystemer, kan man forebygge og oppnå besparelser i både klimabelastning og kostnader.

I forprosjektet skal det identifiseres relevante data fra etablerte løsninger og pågående prosjekter for overvannshåndtering. Deretter skal man kartlegge erfaringer fra etablerte anlegg, og avklare om det er muligheter for å teste løsninger i et pilotprosjekt.

Klyngens medlemmer inviteres til å bidra i prosjektets aktiviteter. I år skal vi blant annet arrangere to workshops. I den første workshopen, som avholdes i løpet av tredje kvartal 2021, skal preliminære funn og pågående kartleggingsarbeid presenteres. I den andre skal de endelige funnene i forprosjektet presenteres, og et grunnlag for videre arbeid og mulige pilotprosjekter for et hovedprosjekt skal velges. Denne workshopen skal holdes i fjerde kvartal i 2021. Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker mer informasjon om forprosjektet.